Kontoret ble opprettet etter vedtak fra FNs menneskerettighetskommisjon (idag menneskerettighetsrådet) i 1996 med det doble formål å "1) hjelpe colombianske myndigheter med å utvikle politikk og programmer for å fremme og beskytte menneskerettigheter og 2) observere brudd på menneskerettighetene i landet samt presentere analytiske rapporter til høykommissæren”.
I dag, mer enn noen gang, er kontorets aktiviteter i Colombia og utøvelsen av det dobbelte mandatet for teknisk assistanse og observasjon helt nødvendig for å bidra til at internasjonale anbefalinger overholdes. Ifølge flere FN-rapporter om menneskerettighetenes tilstand i Colombia de siste årene er det mange som ikke overholdes. Fredsavtalen som ble undertegnet i 2016 har åpnet muligheter for forbedringer av både sivile og politiske rettigheter (gjeninnsetting av tidligere stridende i det politiske liv og opprettelse av overgangsrettsinstitusjoner) og økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige rettigheter. Dette handler om økonomisk og politisk inkludering av områdene var sterkest berørt av politisk vold og væpnet konflikt. Samtidig har avtalen ført til en sterkt polarisert offentlig debatt som krever årvåkenhet for å unngå at dette fører til vold.
På tross av demobiliseringen av FARC, fortsetter den væpnede konflikten i forskjellige regioner i Colombia med FARC-dissidenter, økning av andre geriljagrupper, paramilitære grupper og av andre væpnede grupper og ikke minst av hæren. Denne militariseringen har alvorlige konsekvenser for menneskerettighetene. Igjen bevitner vi massakre, økning i rekruttering av jenter og gutter krigen, utenrettslige henrettelser og økning i antall fordrevne samt drap på urfolk og afro-colombianere. Militariseringen øker parallelt med volden mot sosiale ledere og rettighetsforkjempere ikke opphører.
Det haster med at FNs høykommissær for menneskerettigheter får fortsette å overvåke utviklingen av menneskerettighetssituasjonen og dele sine vurderinger og analyser med sivilsamfunnet, med staten og med andre organer i FN for å kunne iverksette passende tiltak.
Det er også viktig at kontoret fortsetter å gi råd til regjeringen, staten generelt og samfunnet for å nå målet om en politikk som sørger for å
1) implementere fredsavtalen fullt ut,
2) stoppe volden mot menneskerettighetsforkjempere,
3) oppløse paramilitære grupper,
4) bidra til forsoning,
5) vedta en nasjonal handlingsplan for menneskerettigheter som garanterer utøvelsen av retten til å protestere og at denne politikken i samstemt med internasjonale menneskerettighetsstandarder.